3 kull i år

Sånn som det ser ut nå, kommer vi til å ha 3 kull i år.

Da åpner søket etter gode forverter, som ikke bor så alt for langt unna.

Jeg har 1 på hånden... men med 3 kull som man tror på, så gjenstår det 2. Det ordner seg nok, men om du er en potensiell forvert, let me know!

Jeg kommer ikke til annonsere kombinasjoner av kullene, før alle helsetester er tatt og at kullene er parringsklare, for da slipper jeg å skuffe flere. Det er stor etterspørsel av hundene våre, men de må nok bare smøre seg med tålmodighet..
Om det er spesielle kombinasjoner DU er ute etter, så skriv en mail til meg, så kanskje jeg letter litt på sløret.

nye planer....

Nå har det imidlertid dukket opp nye muligheter, og en herlig ny hund!

Kombinasjonen er ytterst spennende og ny, og tispen kommer fra et utrolig jevnt kull fra det store utland. Jeg gleder meg.

Har fått sett henne og hun ser knallfin ut..

Det løser seg for snille piker ;)

Nytt år og nye muligheter

Med to strake skuffelser på oppdrettsiden, så stabler vi oss opp igjen og bretter opp ermene, vi skal snart ha kull igjen.

Katarakt hos hunder er vanskelig. Vi vet ennå ikke arvgangen..og derfor er det så håpløst å planlegge. Det er et mindretall av hundene fra ett kull som får dette, og nå har jeg vært uheldig to ganger på rad.

Hvor skal man trekke linjen..

Skal man kutte i de linjene man har, eller skal man forsøke videre i avkommene, de som er fri for øyeblikket...

Om man tar alle forholdsregeler som finnes og det likevel oppstår, hvor skal man trekke linjen?

Skal man fortsette der raseklubben står, ved å bruke kun frie, eller skal man nølende ettertenksom høre på veterinærene, som sier at man kan parre med en som er fri... skummelt synes jeg, men likevel så moteløst... når avelsbasen er så liten, og gemyttet til de som er rammet, er VELDIG bra. Gemytt vs katarakt... går det ann å prioritere mellom disse?

Hva vil man få? Hunder med godt gemytt, men med en diagnose... en diagnose som bare er en diagnose, hvor hunden lever et godt liv, hvor noen av de kan bære preg av det, koste penger hos veterinæren, eller flesteparten, et veldig godt gemytt og likevel frie eller uten diagnose...

Men... hvor tøff skal man være, hvor skal man legge linjen, stå imot røkla eller gjøre det som skal være safe... håpe at det likevel ikke vil oppstå, når man tar alle forholdsregler..

Tørr ikke...