lørdag 18. juli 2009

status quo

Nå er det veldig mange gode valpekjøpere som henvender seg og legger inn gode aksjer, skulle så ønske at jeg hadde valper til dere alle sammen..det var det som var planen..men sånn går det nå ikke.

Nå om dagen, planlegges kull på Zormas Cagnettas Coz, jeg må jo planlegge selv om vi ikke vet ennå hvordan det går med jenta vår. Det er det som opptar meg litt om dagen, for ved neste kur, så skal jenta vår igjennom en undersøkelse også, som vil gi oss flere svar. Det er ganske nervepirrende dette her. Om alt går som vi håper og som legene ved Ullevål sier, så er det rom for å planlegge ennå mere for vårt neste kull, snart..

Coz skal nå i nærmeste fremtid, ta hd-røngen og øyelyses. Hannhunden som vi skal bruke, skal også gjøre det samme. Å.. det blir så spennende... med valper i heimen igjen..vi skal kose oss masse!!
Akkurat nå er vi mest spent på Coz's matmor, Gøril, som er høygravid og venter på at deres lille skatt skal komme til verden! Gleder meg til å få hilse på han!!
Lykke til Gøril!!

torsdag 18. juni 2009

Utsettelse

Ja... da har vi fått oppleve det værste en forelder kan oppleve, at ett av dine barn blir alvorlig syk. Dette tar så mye tid og energi at hundeoppdrett er noe vi har lagt på hylla for en stund. Mange siste sjangser med vår zorry går tapt, fordi hun begynner å bli gammel, men det får være. Vi satser på at hennes datter coz, skal gi oss masse spennede fremover.

Dette er ikke noe vi rår over, og familien kommer først, selv om hunden er familie... så er det en hoppy ang oppdrett.

Håper at behandlingen går som normalt og at vi kan vurdere om vi skal ha valper igjen fra høsten igjen. Da blir det evt valper som er leveringsklare ved juletider.

Vi blir hjemme hele sommeren, skal kose oss med inngjerdet hage, hvor nå zorry vokter og koser seg:) Må jo nyte sommeren i Norge...hvor den nå blir av...

torsdag 19. mars 2009

3 kull i år

Sånn som det ser ut nå, kommer vi til å ha 3 kull i år.

Da åpner søket etter gode forverter, som ikke bor så alt for langt unna.

Jeg har 1 på hånden... men med 3 kull som man tror på, så gjenstår det 2. Det ordner seg nok, men om du er en potensiell forvert, let me know!

Jeg kommer ikke til annonsere kombinasjoner av kullene, før alle helsetester er tatt og at kullene er parringsklare, for da slipper jeg å skuffe flere. Det er stor etterspørsel av hundene våre, men de må nok bare smøre seg med tålmodighet..
Om det er spesielle kombinasjoner DU er ute etter, så skriv en mail til meg, så kanskje jeg letter litt på sløret.

torsdag 12. mars 2009

nye planer....

Nå har det imidlertid dukket opp nye muligheter, og en herlig ny hund!

Kombinasjonen er ytterst spennende og ny, og tispen kommer fra et utrolig jevnt kull fra det store utland. Jeg gleder meg.

Har fått sett henne og hun ser knallfin ut..

Det løser seg for snille piker ;)

mandag 2. mars 2009

Nytt år og nye muligheter

Med to strake skuffelser på oppdrettsiden, så stabler vi oss opp igjen og bretter opp ermene, vi skal snart ha kull igjen.


Katarakt hos hunder er vanskelig. Vi vet ennå ikke arvgangen..og derfor er det så håpløst å planlegge. Det er et mindretall av hundene fra ett kull som får dette, og nå har jeg vært uheldig to ganger på rad.


Hvor skal man trekke linjen..

Skal man kutte i de linjene man har, eller skal man forsøke videre i avkommene, de som er fri for øyeblikket...

Om man tar alle forholdsregeler som finnes og det likevel oppstår, hvor skal man trekke linjen?

Skal man fortsette der raseklubben står, ved å bruke kun frie, eller skal man nølende ettertenksom høre på veterinærene, som sier at man kan parre med en som er fri... skummelt synes jeg, men likevel så moteløst... når avelsbasen er så liten, og gemyttet til de som er rammet, er VELDIG bra. Gemytt vs katarakt... går det ann å prioritere mellom disse?

Hva vil man få? Hunder med godt gemytt, men med en diagnose... en diagnose som bare er en diagnose, hvor hunden lever et godt liv, hvor noen av de kan bære preg av det, koste penger hos veterinæren, eller flesteparten, et veldig godt gemytt og likevel frie eller uten diagnose...


Men... hvor tøff skal man være, hvor skal man legge linjen, stå imot røkla eller gjøre det som skal være safe... håpe at det likevel ikke vil oppstå, når man tar alle forholdsregler..


Tørr ikke...